Hadde vi føydale verdier og tenkning i Norge?

Europa:

Ridder er en av de lavere adelige titler.

Ridderfortellinger: ofte kjærlighet. Tristan og Isolde. Også opprør og systemkritikk.

Ridderromantikken: Det var opp til en selv å velge sin egen partner. Den nye oppfatningen av kjærligheten var på mange måter en trussel mot det systemet de føydale selv hadde vært en del av.

Konge – hertug – baron – ridder – bønder. Alle unntatt bøndene var adler som ikke jobbet. De «hjalp» bare kongen.

Norge

Norge hadde en verdslig overklasse, et aristokrati. Aristokratiet = adelen

De brukte også europeiske adelstitler: baron, ridder og væpner.  - Altså likt

Bøndene i Norge var mye friere enn resten av Europa, men etterhvert ble det mer og mer likt og nordmenn ble mindre og mindre frie.

Hedda sin:

www. heddahistorie.blogspot.com

  

Føydalisme - friskriving :D

Hva er føydalisme?
Sånn som jeg har tolket at føydalisme er, er hvordan et samfunn er blitt satt opp. En kan si at kongen og paven står øverst og har mest makt. Dernest kommer prester, baroner, riddere og til slutt bønder. Det var forskjellig samfunnsklasser.

Hvordan var maktforholdet mellom mennesker i det føydale systemet?
Jeg kan vel egentlig si at det var et slavesamfunn. De som hadde mest makt utnyttet de som hadde mindre makt enn dem selv. Sånn som i en kilde vi leste sist time så var det en prest som voldtok en liten jente. Alle mente at dette var greit, for det var jo bare presten. Om det hadde vært en helt annen, random person, så hadde ikke dette blitt godtatt. Og om man fikk et len av en med mer makt, måtte man alltid være trofast mot den man kjøpte det av. Om den med mer makt kom i trøbbel, måtte de andre støtte en opp. Man blir også bundet fast til andre. Man er ikke fri, sånn som vi er i dag.

Hva slags verdier og tankegang ligger i dette systemet?
Alle hadde jo sin plass i systemet. Gud og generelt religion var veldig viktig i dette samfunnet og du hadde på en måte fått din plass av Gud. De skulle også tilbe Gud og sverge på han. Da skjønte folk at man tok det seriøst. Men dette hadde jo også sine negative sider, som sagt ved å misbruke statusen sin og utnytte de som hadde mindre makt enn en selv.

Er det rett å være ulydig mot myndighetene?
Det spørs veldig situasjonen.   [...]

Noe å tenke på :)

En prest sendte meg denne en gang...


I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

"Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."

"Trippel filter?"

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "

"Nei, tvert imot ..."

"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "

"Nei egentlig ikke ...??"

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?

Oppgave 6; Oppsummerende refleksjoner

Jeg mener selv at det er vanskelig å ha et bilde av hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Ved å se filmen «300» og lese flere avsnitt av Herodots forklaring av hva som skjedde, får vi bare spartanerne sitt syn på saken. Dette er jo dumt med tanke på å få vite mest mulig om hva som egentlig skjedde. Om man har kilder fra flere sider, blir det lettere å skjønne helheten i slaget. Men det at jeg fikk størst inntrykk av spartanerne gjorde jo også at jeg fikk et positivt syn på dem. De kjempet til siste slutt. De var ikke redde for å dø og ofret seg for byen sin. Derimot perserne fikk vi et mer negativt syn på. De ble sett på som onde og barbariske. Men selv om jeg har hørt det at spartanerne var de «snille» og perserne de «onde», så er jeg fremdeles kritisk. Jeg hadde vært enig i det om jeg hadde fått høre noen synspunkter fra persernes side også. Jeg tror det kunne ha vært interessant og fått et mer helhetlig bilde av hele hendelsen. Men for å konkludere så beundrer jeg spartanerne for å være så sterke og modige, men jeg tror heller ikke at perserne var så ille som det blir sagt i kildene. De hadde jo sin egen grunn for å oppføre seg slik de gjorde.

Man kan nok ikke si at det er et fasitsvar på hvordan alt skjedde. Slaget er jo regnet med å være f.Kr. noe som er veldig lang tid siden. Etter at dette skjedde kan veldig mange bruke primærkildene og gjøre dem litt om til sekundærkilder og da kan vi ikke lenger si at det er akkurat slik det var. Man kan heller ikke si at primærkildene er helt korrekte fordi de som oftest er subjektive. Man setter alltid sin part ut i lyset og beundrer og sier alt bra om dem. Dette gjør jo at de får et annet syn på saken enn det for eksempel de på den andre parten har. Det er dette som er vanskelig med kilder. Men om man setter mange kilder sammen og ser sammenhenger og kanskje også ser på hendelser som har skjedd før og etter slaget også, så kan man komme frem til en slags helhetsbilde og man kan tenke seg sånn ca. hva som skjedde. Men man kan fremdeles ikke si at dette er et fasitsvar. For det er noe hver og én bestemmer utifra sitt eget hodet. Forskjellige historikere har jo skrevet utifra det de tror og mener og det de har sett utifra andre kilder. Alle kilder er som sagt ikke like. Derfor er det greit å lage sin egen versjon av en historisk hendelse. Men da kan man ikke påstå at det er dette som er fasiten på det som skjedde.

Det å arbeide med primærkilder har nok en verdi i seg selv. Det er jo primærkildene alle historikere har gått etter når de skal prøve å igjenkonstruere hva som har skjedd. Om vi hadde lest i historieboka hadde vi bare fått tolkningen til de som har skrevet boken. Men om vi selv leser primærkilder kan vi selv gjøre oss en mening om hva som kan stemme og hva vi skal være kritiske til osv. Man føler også kanskje selv at man kommer litt mer i dybden. Man forstår mer bakgrunnen osv. En kan tolke stoffet selv. Men en historiebok er nok mye mer objektiv enn det primærkilder er. Derfor kan det også være greit å bruke boka som en sekundærkilde. Man blir også mer sikker på at det er dette som stemmer. En er ikke så kritisk til det man leser lenger.  

Oppgave 5; Bilde

                                 Bilde som historisk kilde

Bilde er av et vasemaleri. Man vet ikke hvem som lagde det fordi den er veldig gammel. Vasen er fra ca. 650-640 f.Kr. Den ble funnet i en etruskisk grav i Monte Aguzzo på Prince Mario Chigi's eiendom i 1881. Det er herfra navnet på vasen stammer fra. De tror at vasen stammer fra Chigi-familien. De fem linjer med skrift er skrevet i det etruskiske alfabet, så dermed kan man også se hvilket rike vasen kommer fra og fra hvilken periode. Man kan ikke vite hvilken historisk hendelse det er tatt fra fordi man bare ser menn som kriger. Det er ingen spesielle kjennetegn som sier hvilken krig dette er fra.

Det vi kan se på bildet av vasen er mange menn som kriger mot hverandre. Det er to styrker som kriger De har på seg hjelm og rustning og forsvarer seg med skjold og kriger med spyd. Det kan se ut som de ikke har noen klær på seg nedentil og de har heller ikke sko på seg. På skjoldene som man kan se fra riktig side, altså de til høyre så er de symbolisert med dyr. Dette er nok for å vise den kraften soldatene har. De er like sterke og modige som de dyrene som de har på skjoldene sine. Det kan jo også være at den andre styrken også har noen symboler på skjoldene sine, men disse ser vi ikke. Denne styrken som er uten symbolske skjold har dobbelt så mange i hæren sin som den andre. De har to «grupper» med folk og imellom dem går en mann som spiller på en fløyte.

Det som er motivet i bildet på vasen er jo krig. Man kan se sinne og tapperhet. Begge parter ser fast bestemt ut på å vinne slaget. Det er veldig vanskelig å vite hvordan tanker og følelser de har, siden det er såpass lite og todimensjonalt. Det eneste man kan se på dem er de stirrende øynene mot den andre siden av slaget. Dette kan både sees på som om de er bestemte eller man kan tro at de er litt nervøse og redde for hva som kan skje videre. Det er ikke lett å si. Det at de også tar lange skritt fremover gjør at man kan se det går fort for seg. Det er ingen tvil om at de skal sloss. De går rett på sak og går raskt og redelig mot fienden. Derfor tror jeg at de begge er innstilt på å vinne, både for seg selv og sitt rike. Altså samme greia som i slaget ved Thermopylene. Man kjemper for sitt folk og sitt rike. Man er modig om man dør.

Man kan ikke si at dette bildet kan brukes som en beretning fordi vi vet ikke i hvilken forbindelse dette maleriet er ble malt. Man kan heller si at den kan brukes som en levning.

Kilde:

http://en.wikipedia.org/wiki/Chigi_vase

Oppgave 4; Skjønnlitteratur

Det var dikteren Aiskylos som skrev teaterstykket «Perserne» i 472 f.Kr. Teaterstykket handler om persernes nederlag i slaget mot grekerne ved Salamis i 480 f.Kr. Det at det er et teaterstykke, altså en skjønnlitterær tekst gjør at man må være kritisk til å bruke den som en kilde. De aller mest troverdige kildene man kan finne er primærkilder som er skrevet av seriøse og objektive folk . Men her kan vi se at det er en dikter som har skrevet stykket. En dikter er ikke fullt så pålitelig som en historiker.

Det sies at Aiskylos beskrev krigene som heltefortellinger. De fleste tragediene tar utgangspunkt i myter eller heltefortellinger. Det blir sagt at «myter ikke kan brukes som historiske beretninger fordi historieforskningen må bygge på vitenskapelige undersøkelser der kildene må oppfylle visse kriterier, blant annet at de forteller om noe som faktisk har skjedd.» (Lærebok; Historie og filosofi 1, Cappelen) Dette kan jo også sies om heltefortellinger. I heltefortellinger pleier man å velge side av en sak, mens når man er historiker skal man være så objektiv som mulig. Det er dette som er den store forskjellen når man snakker om hva som kan være en troverdig kilde eller ikke. Om man ser bare en side av en sak blir det ikke en ordentlig forestilling av hva som skjedde. Aiskylos var gresk og var derfor på side med grekerne. Derfor kan ikke dette være noen historisk beretning, men heller en levning. Dette er fordi man får høre dikteren og grekernes syn på slaget og ikke persernes. Om det skulle ha vært en beretning måtte det ha vært en objektiv kilde som viste begges side og ikke bare en. Så om man ser dette teaterstykket må man nok være litt kritisk til hva man ser. Perserne kunne ha hatt en helt annen forklaring enn det en ser her.  

Oppgave 3; Kildevurdering av filmen "300"

Hvordan historisk hendelse eller periode handler filmen om?

Filmen handler om slaget ved Thermopylene i ca. 480 f.Kr mellom de 300 grekerne/spartanere og perserne.

Hva slags filmsjanger er det?

Filmen er en faksjonsfilm fordi den er basert på en sann historie samtidig som regissøren har funnet på nye ting. Dermed er det noe som er fakta og noe som er fiksjon.

Hva vet du om filmskaperen? Har vedkommende laget andre filmer med historisk innhold? Har han eller hun gitt uttrykk for spesielle politiske holdninger? Hvilke utfordringer, ideer osv. preger filmskaperens samtid og miljø?

Zack Snyder er filmens regissør og har ikke, som jeg har sett laget noen andre filmer med historisk innhold. En av filmene han har regissert heter «Dawn of the Dead» og er en fiksjonsfilm. Jeg har ikke funnet noen spesielle politiske holdninger, men det sies at Iran ikke likte hvordan filmen ble laget, mye på grunn av deres politiske forhold til USA. Perserne blir sett på som de «onde» i filmen og dette mener de at går utover deres land. ( http://no.wikipedia.org/wiki/300_(film) )

Hvis det er en faktafilm: Hva slags kilder bruker filmskaperen? Er kildeutvalget variert? Virker kildene troverdige?

Det høres ut som om filmskaperen bare har brukt én kilde i denne filmen. Dette gjør at det ikke blir veldig troverdig for oss som ser på. Det er viktig å ha mange forskjellige kilder å sammenligne med. Da kan det bli en mer riktig og troverdig film. Selv om det er en slags forsker som har fortalt historien, kan denne ene personen ha et helt annet syn på hva som skjedde, enn det andre kilder sier. Man kan jo ikke vite dette når man ser på filmen og ikke vet noe særlig om det, men også hvordan hele filmen ser fake ut og det at de bruker blå skjerm gjennom hele filmen sier jo sitt. Når jeg ser sånne filmer, får ihvertfall ikke jeg en troverdighet til det som skjedde. Dette kan sikkert være forskjellig fra person til person. Det at det også kommer et gigantisk neshorn ser veldig urealistisk ut.

Hvis det er en fiksjonsfilm: I hvilken grad har filmskaperen klart å gjenskape en troverdig historisk ramme gjennom kostymer, rekvisitter, opptakssteder, kulisser osv.?

Kostymer og rekvisitter er veldig bra. De bruker kostymer som ser ekte ut i den tiden det skal forestille. Det med opptakssteder og kulisser synes jeg ikke er like bra. Ingen av stedene som er spilt inn ser ikke realistiske ut. Det ser ut som alt er tegnet og funnet på av filmskaperen, noe jeg synes er dumt for grunnlaget av troverdighet.

Hva kjennetegner dramaturgien? (handlingsstrukturen) i filmen? Er det spesielle scener som virker konstruert for å skape en god historie eller få fram et bestemt budskap?

Det er veldig mange krig/kamp scener. Dette er vel for å frem det bestemte budskapet i filmen. Vi skal leve oss inn i scenene. Det er veldig intenst ved at de filmer det i slow motion når de stikker hverandre med sverd eller lignende. Vi som publikum skal forstå alvoret i det som skjedde og vi skal se blodet som fosser ut. Innimellom blir det mye snakk mellom personer. Dette gjør det mer dramatisk. Dette med at de som hadde fått en sønn eller flere skulle dra ut i kamp fordi de hadde en etterfølger etter seg gjør at det blir mer følelsesladet. Kongen av Sparta, Leonidas hadde jo en sønn og ei kone og disse blir også dratt med inn i filmen for å gjøre det trist at han drar for å krige mot perserne. Slik går det gjennom hele filmen. En dramatisk samtale mellom personer – en kamp – osv.

Blir det brukt spesielle filmatiske virkemidler for å bygge opp under et budskap (bildeutsnitt, kameraperspektiv, lyd, lys, klipping, montasje)?

Dette med de filmatiske virkemidlene gjør at stemningen i hver scene blir bedre. For eksempel det med lyd er veldig viktig for å vise en kamp gjennom brøl og slag og sverd som fektes mot hverandre.

I hvilken grad kan filmen brukes som en beretning? Hva kan andre kilder fortelle oss om den samme hendelsen eller temaet?

Filmen kan brukes som en beretning siden den forteller oss om et slag som skjedde for mange tusen år siden. Det finnes også mange andre kilder om samme hendelse, men alle kildene er jo ikke helt like. Det er ting som er forskjellige i hver kilde, men hovedpoenget er nok veldig likt. Dette gjør at man kan se på en annen kilde og få ca. samme opplevelsen av slaget.

Hva gjenspeiler filmen som levning?

Hvis jeg har forstått spørsmålet riktig så tror jeg at de som ser denne filmen langt frem i tid kan se på den som hvordan vi på vår tid lagde filmer og hvordan vi tolket slaget ved Thermopylene. Filmen «300» er laget på en helt annen måte enn f.eks filmen «The 300 Spartans» som ble laget i 1962. Den er også helt annerledes tolket enn boka «Historie» som Herodot skrev. Dette med at slagene og de voldelige scenene er veldig viktig i filmen, viser jo også at vi lever i et samfunn hvor vold i film er nesten litt «kult». (Mener ikke dette selv, men jeg vet at mange mener det, spesielt gutter. Er jo veldig populært med krigsspill osv.). Også dette med hvordan alle mennene ser ut, med six pack og bra kropper gjør at vi i vår tid er veldig opptatt av hvordan man ser ut. Det var nok ikke dette de la mest vekt på før. 

Oppgave 3; Spm. 1-7 s. 455

1. Hva er forskjellen på fiksjonsfilmer, faktafilmer og faksjonsfilmer?
   
   Fiksjonsfilm: er en film som er bygget på oppdiktede hendelser, historier eller personer osv. Dette kan være blant annet komedier, thrillere, science fiction osv. Eksempler på slike filmer kan være «Being John Malkovich» og «Star Wars».
   Faktafilm: er filmer som handler om en virkelig hendelse. Dokumentarer er typiske faktafilmer.
   Faksjonsfilm: Dette er filmer som både har fiksjon og fakta i seg. Dette er filmer som «300». Noe er sant og stemmer, mens andre ting er funnet på for at seerne skal ha en bedre filmopplevelse.
2. Hvordan kan en fiksjonsfilm brukes som levning?
   Via rekvisitter, kostymer og kulisser kan filmskaperne klare å gjenskape den historiske atmosfæren. Men det er også viktig å fenge og gripe publikum. Dermed må det gjøres kunstneriske valg som kan føre til situasjoner blir diktet opp osv. Det som også forteller om vår tid er hvordan filmen er laget på. Så historikere i fremtiden kan også se på filmen som en levning.
3. I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som beretning?
   Man kan ikke bruke fiksjonsfilmer som en beretning fordi en fiksjonsfilm er en oppdiktet film.
4. I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller et dokudrama brukes som beretning?
   Siden en faksjonsfilm både har ordentlig fakta OG fiksjon, betyr det at man må være veldig kritisk til hva man ser. Det er noe som kan være sant og noe ikke. Men det er veldig vanskelig å vite akkurat hva som er hva. Derfor er det også vanskelig å bruke en faksjonsfilm som kilde.
5. Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «En kreativ behandling av virkeligheten»?
   Det er filmskaperen som har styringen og kan dermed bestemme hvordan vi skal oppfatte virkeligheten i filmen. Dette gjør han via kilder, sine vinklinger av hendelser, filmens dramaturgi osv.
6. Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning?
   En dokumentarfilm kan brukes som levning ved at den gjenspeiler holdninger, verdier, målsettinger osv. hos filmskaperne.
7. I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?
   Om man bruker en dokumentarfilm som beretning må man være kritisk fordi filmskapere har gjort sine valg når det gjelder innhold og form.   

Oppgave 2; Kildevurdering av "Slaget ved Thermopylene"

Hva slags kilde er Herodot og slaget ved Thermopylene?

«Historie» som er skrevet av Herodot er en talende kilde. Dette er fordi den er skrevet for å meddele noe og de inneholder et budskap i form av tekst. Det er også en sekundærkilde fordi Herodot ikke var ved slaget. Han har bare hørt det fra noen andre. Man kan ikke være sikker på hvor mange ledd det ligger mellom denne kilden og primærkilden. Det spørs hvor mange generasjoner det var fra Herodot og til krigerne. Men det er sannsynligvis ikke så veldig lenge etter. Det er en berettende kilde som vil si at den forteller oss om noe som har skjedd før. Den har et budskap.

Kilden til Herodot er blitt brukt videre for å fortelle generasjoner senere om hva som egentlig skjedde under slaget ved Thermopylene. Mange er blitt inspirert i senere tid av det han skrev. Dette er en av mange kilder om hva som skjedde da. Blant annet er det jo laget filmer om hva som skjedde (f.eks. 300) og regissørene her har nok fått mye inspirasjon fra «Historie» av Herodot. Jeg tror det er en heltefortelling fordi Herodot var en historiker og ville fortelle om ting som hadde skjedd. Det at det var en heltefortelling var nok fordi det var et slag på liv og død. Det var om å gjøre å være den beste.

Hva sier kilden oss om levning?

Det er ikke lett å vite når kilden er fra, men det kan ikke ha vært så lenge veldig lenge etter slaget. Slaget ved Thermopylene var ca. 480 f. Kr. Herodot ble født i 484 f.Kr, noe som betyr at Herodot var 4 år da slaget var. Dermed må det ha vært ca. 20 år senere. Opphavspersonen må nok være Herodot, fordi det er han som har skrevet teksten. Siden Herodot forklarer nøye hva som skjer i små detaljer. Derfor er det veldig lett å skjønne hvordan det var i samfunnet på den tida og hvordan miljøet var. Blant annet får vi vite at alle menn skulle ut i kamp og dø. Man skulle ære Sparta med livet. Det var én som overlevde og han ble ikke tatt godt imot senere.

Hva sier eventuelt kilden oss om beretning?

Kilden forteller jo oss om slaget ved Thermopylene. Altså slaget mellom grekerne og perserne. Det er en andrehåndsberetning fordi det kommer fra en person som har gjenfortalt det fra en annen igjen.

Hvor troverdig er kilden som beretning?

Kilden er nok ikke helt ekte, mest fordi det er en sekundærkilde. Man kan aldri vite helt sikkert om det er sant eller ikke. Man kan også ha hørt det fra personer som er subjektive. Derfor kan det være vanskelig å vite hva som faktisk stemmer. Han har bare hørt det av andre. Men det er nok ganske troverdig for det. Herodot var verdens første historiker og tok nok oppgaven sin veldig seriøst. Han har nok ikke tullet med noe. Han har bare gjenfortalt det han har fått høre tidligere. Det at kilden er skrevet for mange tusen år siden sier også litt at folk også kan ha gjort om kildene på denne tiden. Vi kan ikke være helt sikre på at det var slik Herodot skrev det. I læreboka er den jo oversatt til norsk. Man kan ikke være helt trygg på at de har gjort noe annerledes eller ikke. Jeg syns innholdet høres sannsynlig ut for det.

Herodot prøver også å være objektiv men som for alle andre mennesker er det alltid vanskelig å være helt objektiv. Jeg mener selv at han vender seg litt mer mot grekerne og roser dem for deres tapperhet osv. Dermed er han nok litt subjektiv.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Look-alike ?

 John Malkovich                                                                    Herodot

Oppgave 2; Oppgaver om Herodot og slaget ved Thermopylene

1. Hva handler Herodots Historie om?
   Herodts Historie handler om slaget ved Thermopylene. Det er en kamp mellom perserne og grekerne. Det beskrives godt hvordan krigene utføres osv.

2. Hvem var Leonidas, og hvordan kom han til makta?
   Leonidas var konge i Sparta. Han kom til makta ved at hans eldre brødre ikke fikk noen sønner. Dermed var han den neste i arverekka. Han var også overanføreren for hele den greske hæren.
3. Hvordan reagerte grekerne på trusselen fra Xerxes?
   De begynte etterhvert å trekke seg tilbake når Xerxes truet mer og mer. Men de fikk likevel stor motstand. Til slutt innså perserne (Xerxes) at de måtte trekke seg ut av krigen.
4. Hva skjedde ved Thermopylene?
   Kamp mellom perserne og grekerne. Perserne trodde de hadde liten motstand. Kongen kalte perserne de udødelige. De mente man ville gjøre det av med grekerne uten vanskelighet. Men når de først kom i kamp mot dem ble det verre. Perserne kjempet beundringsverdig og viste seg å være erfarne krigere overfor en uerfaren fiende, særlig når de vendte ryggen til og tilsynelatende flyktet i samlet tropp. Når grekerne nå så at de var på vei til å flykte, satte de etter med skrik og skrål. Deretter gjorde grekerne helt om og meiet ned en uendelig mengde persere. Leonidas og 300 menn kjempet mot perserne, mens resten av grekerne dro hjemover. Etter dette begynte perserne å trekke seg litt og litt mer tilbake.
5. Hva gjorde Efialtes?
   Efialtes var en meler og fortalte perserne om en sti som førte over fjellet til Thermopylene. Han ble etterhvert drept og hellenerne beseiret.
6. Hvordan ble den overlevende Aristodemos mottatt da han kom hjem til Sparta og fortalte om utfallet av slaget?
   «Da Aristodemos var kommet hjem til Sparta, ble han gjenstand for hån og vanære.» Dette var fordi han var den eneste som overlevde.
7. Hvordan vil du beskrive Herodots måte å skrive og argumentere på? Hvordan underbygger han påstandene sine? Hvordan strukturerer han stoffet sitt?
   Herodots beskrivelse av det som skjer er at han tar en side av kampen. Han mener at grekerne er sterke og tapre krigere, mens perserne ikke er fullt så sterke. Grekerne er sterke og tapre fordi de går inn i kampen uten å tenke mer over det. Det som er målet deres er å kjempe for bystaten sin. De er tapre og tørr å ta en utfordring for sitt folk.
   Han bruker ikke kilder i teksten og jeg mener at det er en dårlig struktur fordi det er vanskelig å få med seg hva det handler om. Det blir mest beskrevet av alt som skjer og det blir veldig mange navn å ta hensyn til. Også de samme folkegruppene får mange forskjellige navn, noe som gjør det veldig vanskelig å få med seg hva som egentlig er hva. 
   
   
   
   
   ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
   
   
   En annen hulegang enn ved Thermopylene..  
   
   
   
   

Kilder og metoder

Oppgave 1; opg 1-10 s. 452

1. Hva er oppgaven for en historiker?
   En historikers oppgave er å finne ut hva som har skjedd i fortiden. De må kunne forklare hvorfor hendelser og fenomener oppsto og hvilke konsekvenser de fikk for videre tid. De må også se ting fra ulike perspektiver.
2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
   Mikroperspektiv betyr at man går veldig nærme inn på detaljer. Altså personer, konkrete hendelser og situasjoner. Makroperspektiv ser på ting litt lenger fra. Her er det fokus på for eksempel utviklingsprosessen . Dette kan ha med samfunnsstruktur, en epoke osv.
3. Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
   De deler opp fortiden inn i perioder. Dette kan være f.eks. romantikken, barokken osv. I en spesiell periode er det mange felles kjennetegn. Dermed starter en ny periode når det er mye som endrer seg. Dette gir oversikt og viser oss forandringer og sammenhenger.
4. Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og motivforklaringer?
   Årsaksforklaringer er når man blir opptatt av hvordan hendelser eller fenomener på ett område får virkninger på andre områder, uten at noen nødvendigvis har villet det. Dette blir også kalt kausalforklaringer. Motivforklaringer legger mer vekt på mennesket. Deres motiver, hensikter og ønsker.
5. Hva er problemstillinger og hypoteser?
   Problemstilling er et spørsmål man stiller seg selv for å selv drøfte og finne ut av det etterhvert. De prøver å finne svar gjennom forskjellig kilder.
   Hypoteser er foreløpige antakelser om en ting har skjedd. Man er ikke helt sikker på om det kan stemme enda. Derfor må man teste det ut opp mot forskjellige kilder.
6. Hvorfor er det viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler?
   Det er ofte at historikere er påvirket av samfunnet og miljøet de lever i. Også historikerens interesser og holdninger påvirker hvordan man ser på en sak. Det er derfor viktig å holde seg til faste metodiske regler. Man må følge forskningsetiske normer om å være saklig, redelig og kritisk. En historiker klarer ikke å gjenskape nøyaktig hvordan fortiden var, men de gir oss et fortolket bilde av den, det vil si hvordan det kunne ha vært.
7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som levning?
   En normativ kilde er ønsker om hvordan ting skal være. For eksempel lover, traktater, reglementer og ordrer er eksempler på normative kilder. Disse kildene kan ikke brukes som beretninger fordi det bare er ønsker om hvordan ting skal være, man vet ikke om det i det hele tatt har skjedd. For beretninger er noe som forteller det som har skjedd før. Så for å vite om de normative kildene faktisk har skjedd, må vi sammenligne dem med berettende kilder. Derfor kan vi si at normative kilder bare brukes som levninger, altså kilder som forteller oss noe om fortiden vår.
8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
   Enhver talende og stum kilde brukes som levning. En stum kilde er en gjenstand. Dette kan for eksempel være restene av et skjelett. Skjelettet kan gjenspeile mange sider ved en personens liv. Derimot en talende kilde laget for å meddele noe. Dette kan være i form av tekst, lyd, film osv. Vi vurderer utifra kilden hva for eksempel gjenstanden i den stumme kilden er brukt til og vi kan se hva en talende kilde vil fortelle oss utifra det som har skjedd.
9. Hva er ment med berettende kilder, og hva er forskjellen på førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger?
   Berettende kilder er talende kilder som forteller oss om noe som har skjedd før eller noe som skal skje. Berettende kilder deles inn i to forskjellige beretninger. Førstehåndsberetning er avgitt av en person som selv har vært med eller sett en hendelse. Derimot andrehåndsberetning kommer fra en person som gjenforteller det fra noen andre som har hørt det.
10. Hva er forskjellen på primærkilder og sekundærkilder?
    Primærkilde: Det som ligger nærmest det som skjedde. Personer som har sett hendelsen osv.
    Sekundærkilde: En kilde som bygger på en primærkilde. Dette kan være en kopi av primærkilden, eller bare henter noen opplysninger fra kilden. Lærebøker er sekundærkilder. Dette er fordi de kan ha blitt endret på i ettertid.