Oppgave 6; Oppsummerende refleksjoner

Jeg mener selv at det er vanskelig å ha et bilde av hva som skjedde under slaget ved Thermopylene. Ved å se filmen «300» og lese flere avsnitt av Herodots forklaring av hva som skjedde, får vi bare spartanerne sitt syn på saken. Dette er jo dumt med tanke på å få vite mest mulig om hva som egentlig skjedde. Om man har kilder fra flere sider, blir det lettere å skjønne helheten i slaget. Men det at jeg fikk størst inntrykk av spartanerne gjorde jo også at jeg fikk et positivt syn på dem. De kjempet til siste slutt. De var ikke redde for å dø og ofret seg for byen sin. Derimot perserne fikk vi et mer negativt syn på. De ble sett på som onde og barbariske. Men selv om jeg har hørt det at spartanerne var de «snille» og perserne de «onde», så er jeg fremdeles kritisk. Jeg hadde vært enig i det om jeg hadde fått høre noen synspunkter fra persernes side også. Jeg tror det kunne ha vært interessant og fått et mer helhetlig bilde av hele hendelsen. Men for å konkludere så beundrer jeg spartanerne for å være så sterke og modige, men jeg tror heller ikke at perserne var så ille som det blir sagt i kildene. De hadde jo sin egen grunn for å oppføre seg slik de gjorde.

Man kan nok ikke si at det er et fasitsvar på hvordan alt skjedde. Slaget er jo regnet med å være f.Kr. noe som er veldig lang tid siden. Etter at dette skjedde kan veldig mange bruke primærkildene og gjøre dem litt om til sekundærkilder og da kan vi ikke lenger si at det er akkurat slik det var. Man kan heller ikke si at primærkildene er helt korrekte fordi de som oftest er subjektive. Man setter alltid sin part ut i lyset og beundrer og sier alt bra om dem. Dette gjør jo at de får et annet syn på saken enn det for eksempel de på den andre parten har. Det er dette som er vanskelig med kilder. Men om man setter mange kilder sammen og ser sammenhenger og kanskje også ser på hendelser som har skjedd før og etter slaget også, så kan man komme frem til en slags helhetsbilde og man kan tenke seg sånn ca. hva som skjedde. Men man kan fremdeles ikke si at dette er et fasitsvar. For det er noe hver og én bestemmer utifra sitt eget hodet. Forskjellige historikere har jo skrevet utifra det de tror og mener og det de har sett utifra andre kilder. Alle kilder er som sagt ikke like. Derfor er det greit å lage sin egen versjon av en historisk hendelse. Men da kan man ikke påstå at det er dette som er fasiten på det som skjedde.

Det å arbeide med primærkilder har nok en verdi i seg selv. Det er jo primærkildene alle historikere har gått etter når de skal prøve å igjenkonstruere hva som har skjedd. Om vi hadde lest i historieboka hadde vi bare fått tolkningen til de som har skrevet boken. Men om vi selv leser primærkilder kan vi selv gjøre oss en mening om hva som kan stemme og hva vi skal være kritiske til osv. Man føler også kanskje selv at man kommer litt mer i dybden. Man forstår mer bakgrunnen osv. En kan tolke stoffet selv. Men en historiebok er nok mye mer objektiv enn det primærkilder er. Derfor kan det også være greit å bruke boka som en sekundærkilde. Man blir også mer sikker på at det er dette som stemmer. En er ikke så kritisk til det man leser lenger.