Kilder og metoder

Oppgave 1; opg 1-10 s. 452

1. Hva er oppgaven for en historiker?
   En historikers oppgave er å finne ut hva som har skjedd i fortiden. De må kunne forklare hvorfor hendelser og fenomener oppsto og hvilke konsekvenser de fikk for videre tid. De må også se ting fra ulike perspektiver.
2. Hva er forskjellen på mikroperspektiv og makroperspektiv?
   Mikroperspektiv betyr at man går veldig nærme inn på detaljer. Altså personer, konkrete hendelser og situasjoner. Makroperspektiv ser på ting litt lenger fra. Her er det fokus på for eksempel utviklingsprosessen . Dette kan ha med samfunnsstruktur, en epoke osv.
3. Hva er ment med at historikere er opptatt av brudd eller kontinuitet?
   De deler opp fortiden inn i perioder. Dette kan være f.eks. romantikken, barokken osv. I en spesiell periode er det mange felles kjennetegn. Dermed starter en ny periode når det er mye som endrer seg. Dette gir oversikt og viser oss forandringer og sammenhenger.
4. Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og motivforklaringer?
   Årsaksforklaringer er når man blir opptatt av hvordan hendelser eller fenomener på ett område får virkninger på andre områder, uten at noen nødvendigvis har villet det. Dette blir også kalt kausalforklaringer. Motivforklaringer legger mer vekt på mennesket. Deres motiver, hensikter og ønsker.
5. Hva er problemstillinger og hypoteser?
   Problemstilling er et spørsmål man stiller seg selv for å selv drøfte og finne ut av det etterhvert. De prøver å finne svar gjennom forskjellig kilder.
   Hypoteser er foreløpige antakelser om en ting har skjedd. Man er ikke helt sikker på om det kan stemme enda. Derfor må man teste det ut opp mot forskjellige kilder.
6. Hvorfor er det viktig at en historiker arbeider etter metodiske regler?
   Det er ofte at historikere er påvirket av samfunnet og miljøet de lever i. Også historikerens interesser og holdninger påvirker hvordan man ser på en sak. Det er derfor viktig å holde seg til faste metodiske regler. Man må følge forskningsetiske normer om å være saklig, redelig og kritisk. En historiker klarer ikke å gjenskape nøyaktig hvordan fortiden var, men de gir oss et fortolket bilde av den, det vil si hvordan det kunne ha vært.
7. Hva er en normativ kilde, og hvorfor kan den bare brukes som levning?
   En normativ kilde er ønsker om hvordan ting skal være. For eksempel lover, traktater, reglementer og ordrer er eksempler på normative kilder. Disse kildene kan ikke brukes som beretninger fordi det bare er ønsker om hvordan ting skal være, man vet ikke om det i det hele tatt har skjedd. For beretninger er noe som forteller det som har skjedd før. Så for å vite om de normative kildene faktisk har skjedd, må vi sammenligne dem med berettende kilder. Derfor kan vi si at normative kilder bare brukes som levninger, altså kilder som forteller oss noe om fortiden vår.
8. Hva er ment med å bruke en kilde som levning?
   Enhver talende og stum kilde brukes som levning. En stum kilde er en gjenstand. Dette kan for eksempel være restene av et skjelett. Skjelettet kan gjenspeile mange sider ved en personens liv. Derimot en talende kilde laget for å meddele noe. Dette kan være i form av tekst, lyd, film osv. Vi vurderer utifra kilden hva for eksempel gjenstanden i den stumme kilden er brukt til og vi kan se hva en talende kilde vil fortelle oss utifra det som har skjedd.
9. Hva er ment med berettende kilder, og hva er forskjellen på førstehåndsberetninger og andrehåndsberetninger?
   Berettende kilder er talende kilder som forteller oss om noe som har skjedd før eller noe som skal skje. Berettende kilder deles inn i to forskjellige beretninger. Førstehåndsberetning er avgitt av en person som selv har vært med eller sett en hendelse. Derimot andrehåndsberetning kommer fra en person som gjenforteller det fra noen andre som har hørt det.
10. Hva er forskjellen på primærkilder og sekundærkilder?
    Primærkilde: Det som ligger nærmest det som skjedde. Personer som har sett hendelsen osv.
    Sekundærkilde: En kilde som bygger på en primærkilde. Dette kan være en kopi av primærkilden, eller bare henter noen opplysninger fra kilden. Lærebøker er sekundærkilder. Dette er fordi de kan ha blitt endret på i ettertid.